Et mer bærekraftig forbruk: Hvordan abonnementsmodeller kan få fart på reisen.

Deling blir en forretningsmodell  

Forbrukere i den vestlige verden handler tradisjonelt: Stort utvalg, hvor alt er tilgjengelig med et museklikk, og til hjemlevering. Denne forretningsmodellen nådde toppen i begynnelsen av århundret. Årsaken til dette er enkel: Folk liker det praktiske, foretrekker velprøvde produkter og forventer lave priser. 

Nesten samtidig har også delingsøkonomien vokst fram. Folk over hele verden innser at materielle varer kan deles på samme måte som musikk og filmer. Et klassisk eksempel er hvordan kundeforholdet på bil har endret seg. En enkelttjeneste tilbys ikke lenger til kun én kunde, men mange. Samtidig. Dette kalles D2N-relasjoner: «direkte til mange». 

 Eierskap og andre spørsmål 

Abonnementsmodeller er typiske for delingsøkonomien. Kan de bidra til å gjøre bærekraftig forbruk mer populært? Svaret er ja.  Når det gjøres på rett måte, kan dette konseptet være gunstig – økonomisk og økologisk. .

Men hvordan kan bedrifter og forbrukere motiveres til å dele ting oftere? 

Eksempelet til Uber bringer oss nærmere et svar. Ideen med Uber er å bruke sin egen bil til å tjene penger. For bileier er dette tidkrevende, fordi de må kjøre rundt på andre. For mange blir den potensielle inntekten oppveid av risikoen for å måtte bruke mer penger på vedlikehold av bilen; drivstoff, forsikring, bilvask. Og hva om det skjer en ulykke? Slike ting vil trolig ikke motivere folk til å bidra i delingsøkonomien. 

Situasjonen er litt annerledes for abonnementsbaserte bildelingsmodeller.

Kjøpesummen eller leasingprisen erstattes av et månedsabonnement. Dette kan være dyrere i det lange løp, men i første omgang byr det på mer fleksibilitet. Sett fra abonnentens synspunkt er det flere fordeler: Alle kostnader forbundet med bilen, fra forsikring til vedlikehold, forblir leverandørens ansvar. Leverandøren gjør også teknologien tilgjengelig, slik at alle abonnentene kan bruke kontoen sin. 

Dette betyr: En abonnent er mer motivert til å dele «abonnementsbilen» sin fordi risikoen er minimert. De er ikke nødt til å kjøre bilen, og heller ikke å bruke mer penger. Dermed blir delingskultur et middel for å bedre utnytte ressursene. Og man trenger ikke å konstant produsere nye eiendeler, som bruker opp ressurser.